Teater Manu presenterer en ukjent del av historien:

Forestillingens urpremiere er lagt til dagen som også blir brukt over hele verden for å minnes frigjøringen av de gjenlevende i fangeleirene i 1945. Stykket tar likevel opp et tema som er omfattende og ukjent for de fleste.

Inspirert av overlevendes historier

Gråtende hender er basert på faktiske historier og hendelser. Forestillingen blir å regne som et «doku-drama», ledsaget av projeksjoner og en forteller. To skuespillere bærer frem historier på vegne av mange enkeltskjebner, alt flettet sammen til en fortelling.

– Inspirert av intervjuer i Israel med ti døve overlevende, utkrystalliserte det seg to skjebner, Hans og Gertrud. De er fiktive karakterer, men så godt som alt de forteller er hentet ut av faktiske historier eller hendelser, forteller regissør og manusforfatter Bentein Baardson.

Teater Manu har gjennom årene opparbeidet seg et omfattende arkiv av dokumentarisk materiale, og har gjennomført intervjuer med overlevende fra Holocaust. Teater Manu har også hentet inspirasjon fra Holocaustmuseet i Jerusalem, Berlin og Oslo.

To parallelle skjebner

I forestillingen følger vi de to skjebnene Hans og Gertrud.

Hans ble født døv, og vokste opp i Berlin før krigsutbruddet i 1939. Hans var sterkt interessert i motorsykler. Sammen med mange andre døve gikk han inn i en avdeling av nazistenes stormtropp, og var med på seiersparaden da Hitler kom til makten i 1933. I forestillingen følger vi Hans liv og skjebne, i den voldsomme overgangen fra å være en sportsinteressert ungdom til å måtte kjempe for å overleve.

Gertrud er også tysk og født inn i en god og velstående familie. Hun studerte medisin og ble tidlig opptatt av nazistenes raseteorier. Etter hvert blir hun direkte involvert i den systematiske marginaliseringen av døve.

Det perfekte mennesket

Ideen om «det rene og perfekte lytefrie menneske» var en stor del av nazismens ideologi. En ideologi nazistene brukte for å rettferdiggjøre at de mentalt syke og fysisk handikappede måtte bli henrettet, da det var for deres eget beste. Gjennom programmet Aktion T4 tok de livet av tusenvis av uskyldige mennesker mellom 1939 og 1941.

–Jeg var fullstendig uvitende om den lovpålagte steriliseringen av døve menn, kvinner og barn som fant sted i Tyskland allerede på 30-tallet – jeg var heller ikke klar over at nazistene allerede den gang satte i gang systematiske tiltak for utryddelse av døve og anså dette som en naturlig del av deres rasehygieniske, eugeniske program, sier Bentein.

Ingen vanlig teaterforestilling

De grusomme overgrepene lar seg ikke beskrive i en tradisjonell teaterform, til det er virkeligheten for grotesk. Gråtende hender er derfor ingen vanlig teaterforestilling, ingen oppdiktet historie. Teater Manu skal fortelle om noe som virkelig har skjedd, og i denne historien overgår virkeligheten enhver fantasi.

– Døves skjebner i Nazi-Tyskland har vært et neglisjert aspekt i fortellingen om Holocaust. Det er først i de senere årene at dette nesten ukjente kapittel i historien er blitt gjenstand for dokumentasjon og forskning, sier Baardson.

Alle tegnspråklige replikker blir stemmetolket av stemmeskuespiller, slik at også hørende uten tegnspråkkunnskap vil få utbytte av forestillingen.

Spilletid: 1 time og 30 minutter, uten pause.

Medvirkende

Forteller: Eitan Zuckermann

Skuespillere: Ronny Patrick Jacobsen (Hans) og Ipek D. Mehlum (Gjertrud).

Stemmeskuespiller: Kjersti Fjeldstad

Regi og manus: Bentein Baardson

Scenografi og kostyme: Ingeborg Kvamme

Manus og språkkonsulent: Sølvi R. Zuckermann

Lyddesigner: Erik Hedin

Lysdesigner: Torkel Skjærven

Videodesign: Simon Valentine

Om Teater Manu:

Teater Manu er hele Norges tegnspråkteater. Gjennom 15 år har Teater Manu utviklet seg til å bli et statlig finansiert institusjonsteater med åtte ansatte, og som har kontor og scene på Grünerløkka i Oslo. Teatret har etterhvert blitt godt plassert på det norske teaterkartet både hos kulturpolitikere, næringsliv, publikum og media. Teater Manu er et turnerende profesjonelt teater med scenekunst av høy kvalitet, en ung kulturinstitusjon som får anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.